Det farlige fettet?

Jeg ønsker i tre innlegg fremover presentere forskningen gjort på sammenheng med mettet fett, kolesterol og hjerte- og karsykdommer, samt hvorledes et fettrikt kosthold kan sees på både som gunstig og ideell for enkelte. Før jeg starter ønsker jeg å avklare en viktig ting; jeg har ingen intensjoner om at å promotere LCHF (low carb, hight fat) som det eneste riktige, men jeg ønsker med dette å betrygge den lesende om at LCHF på ingen måte er skadelig, om man gjør det rett.  

Første del tar for seg hva kolesterol er og på hvilke måte det har sammenheng med hjerte- og karsykdommer. Videre vil jeg i et senere innlegg presentere forskning på korrelasjonen mellom mettet fett og kolesterol. Og i siste, og avsluttende del, vil jeg ta fo meg hvilke fordeler et fettrikt kosthold gir.

 

1. Hva er og hvordan dannes kolesterol?

Kolesterol er et lipid, (fettstoff) som finnes i alle mammalske celler og er en viktig byggesten for alle cellemembraner og utgangspunktet for produksjon av blant annet kjønnshormoner, binyrebarkhormoner, kortisol, gallesalter og vitamin D. Selv om kolesterol kan syntetiseres av kroppens egne celler, blir også noe tatt opp fra kosten [1].

Fett og kolesterol fra maten transporteres først til leveren. Der pakkes det inn i store ”pakker” kalt VLDL. Disse slippes så ut i blodet og bindes periodevis til celler i kroppen som trenger tilskudd av fett og kolesterol (til energi eller byggmateriale). I takt med at mer og mer av fettet tas opp krymper så VLDL og når det har krympet til en viss størrelse kalles det LDL. Helt til LDL tas opp av en celle (som for eksempel har behov for kolesteroelt) fortsetter det å krympe og bli til en stadig mindre og tettere LDL-partikkel.

Det har i de seneste årene vist seg at jo mindre og tettere LDL-partikkelen blir, desto lettere oksiderer (harskner) den og setter seg fast i en skadet årevegg. Dermed kan den medvirke i prosessen som føret til hjerte- og karssykdommer (som også kommer av flere andre prosesser). Det er ikke fett som øker mengden av det minste og farligste LDL-kolesterolet, det er store mengder raske karbohydrater i kosten som gjør.

HDL heter den ”pakken” som kan ta opp overskuddet av kolesterol fra kroppen og transpoerte det tilbake til leveren. Høye nivåer av HDL reduserer statistisk sett risikoen for hjertesykdom kraftig. Det har blitt spekulert i om det kommer av at det kan ta med seg fett og kolesterol som er lagret i åreveggen via de små LDL. Det som får nivået av det beskyttende HDL til å stige mest er fett, også mettet fett. Store mengder raske karbohydrater senker HDL.

Selve årsaken til at fett, og særdeles mettet fett, er blitt kalt farlig er nettopp fordi det høyner LDL og totalkolesterolet, men da ser man på totalkolesterolet alene og dette sier i de fleste tilfeller lite om risikoen for sykdom (utenom ved genetisk avvik). Det som egentlig skjer en er høyning i form av store LDL-partikler (og ikke de farlige små) og i form av HDL, som til og med beskytter. Sagt på en annen måte; når man senker fettinntaket i tråd med anbefalinger legger man vanligvis til raskt fordøyelige karbohydrater for å bli mett. Disse høyner nivåene av småfarlige LDL som ikke merkes så godt ved en vanlig LDL-prøve, reduserer de store ufarlige LDL, og de beskyttende HDL. Dette kan gi noe lavere totalkolesterol og LDL-verdier ved en prøve, men nettopp denne fordelingen ser ut til å øke riskoen for hjertesykdom [2].

Pål Jåbakk, som har en mastergrad fra Norges idrettshøgskole med fordypning i fysisk aktivitet og helse, støtter forklaringen ovenfor:  ”Man har kommet frem til det man kaller aterogene fenotyper. Dette er en samling av risikofaktorer som opptrer sammen og som sammen øker risikoen for hjerte- og karsykdom. Denne typen blodfettsammensetning kjennetegnes av lave HDL nivåer, høye triacylglyseroler og høy andel små tette LDL molekyler. I tilegg er høyt blodsukker en viktig risikofaktor sammen med giftstoffer, stress, blodtrykk og annet”[3].

Overlege Tor Ole Kjellevand ved Hjertemedisinsk avdeling på Rikshospitalet, har også tatt et kraftig oppgjør med legestandens oppfatning av at høyt kolesterol fører til hjertesykdom. I et debattinnlegg i Aftenposten utrykker han seg som følgende: ”Sannheten er nemlig at kolesterol ikke er et skadelig stoff. Det er faktisk et av de viktigste stoffene vi har i kroppen. Hjernen vår er avhengig av det, cellemembranene, som er vårt forsvar mot infeksjoner og kreftsykdommer, er avhengig av det», skriver Kjellevand og understreker: «Å mene at dette stoffet er farlig, ja likefrem en ‘silent killer’, er så hinsides all fornuft at jeg ikke har ord for det.»” [4]

Hva med familiær hyperkoleserolemi?
De som er rammet av familiær hyperkolesterolemi (FH) har en LDL reseptor defekt som gjør at cellene sliter med å ta opp kolesterol fra LDL. Men, det at mennesker med FH har hjertesykdom og samtidig mer LDL i blodet betyr ikke automatisk at LDL forårsaker hjerteproblemet. FH er en sykdom som påvirker kroppen på mange måter. Høye LDL nivåer er bare et av symptomene. Det finnes for eksempel andre tilstander som også gir skyhøye kolesterolverdier, men som ikke gir økt risiko for hjerteattakk. Selv om det er ting som tyder på at visse typer LDL-molekyler er involvert i dannelsen av ustabilt plakk, som kan sprekke og føre til blodlevring og dermed blodpropp, er selve mekanismene fortsatt uklare. Evnen til å danne blodpropp er også en viktig del av mekanismen bak hjerteattakk. Personer med FH har også endringer i et gen som styrer prothrombin som øker blodlevringen. Personer med FH har også oftere økte nivåer av fibrinogen og andre faktorer som bidrar til økt blodlevring. Disse faktorene kan forklare økte hjerteattakk hos dem med FH [5].

Hva kan da være årsaken til hjerte- og karsykdommer?
Dag Polenszynski, enæringsfysiologi med universitetsbakgrunn, påpeker at det er andre aktuelle kandidater til hjerte- og karsykdommer. Disse er: ”… sukker, (som danner skadelige forbindelser med protein), mangel på vitamin C (som svekker åreveggene), for mye homocystein i blodet (pga. mangel på folat/vitamin B6/B12), for lite magnesium (som kan utløse kramper i blodårene), selen og andre næringsstoffer (som motvirker oksidativt stress), forurensninger inkludert tungmetaller (som gir oksidativt stress), samt betennelser i kjeven/tannkjøttet (som kan spres til hjertet og blodårene), …”

Han henviser til undersøkelser som har vist at eldre som har høyt kolesterolnivå, lever lengre enn de med et lavt nivå. Lite kolesterol i blodet øker risikoen for blant annet kreft og infeksjonssykdom og er forbundet med dårligere læreevne [6]. Studien Polenszynski referer til ble gjort allerede i 1971 og er kjent under navnet: ”The Framingham Heart Studie”, og viste at menn med høyt kolesterol (over 260mg/dl ved start av studien) kunne ha fem ganger høyere risiko for å få hjerte- og karsykdommer. Dette var funn tidlig i studien og som ble brukt som et argument mot kolesterolsenkende mat og medisin. Men det viste seg etter hver som studien fortsatte og mennene ble eldre, at flere og flere av de som fikk hjerte- og karsykdommer hadde lavt kolesterol. Forskere knyttet til studien konkluderte da med at: ”cholesterol has no predictive value.”

I neste del vil jeg gå desto dybere inn i studier gjort på fett og kolesterol.

Jeg anbefaler å lese disse to innleggene skrevet av Lena Beatrice, «Minikurs om kolesterol«og videoen «Big fat lies«. Spesielt om det jeg har skrevet over kan være noe uklart.


 

[1] http://www.jpands.org/vol10no3/colpo.pdf
[2] Avsnittet om kolesterol er hentet fra den svenske legen Andreas Eenfeldt blogg
[3] http://forum.lavkarbo.no/showthread.php?p=932280&highlight=kolesterol#post932280
[4] http://www.dagbladet.no/dinside/2007/08/19/509333.html
[5] http://forum.lavkarbo.no/showthread.php?t=23656&highlight=kolesterol&page=7
[6] http://www.klassekampen.no/7843/article/item/null/anti-sukker

 

Reklamer
  1. No trackbacks yet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Reklamer
%d bloggere like this: