Snubletråder i hverdagslivet

Jeg prøver fortsatt å pushe himmelvelvningen med mitt lille ”jeg-skal-bli-fit-but-you-know-it”, innen sommeren 2012. Problemet er at jeg stadig vekk snubler på veien.

Først var det en 10-ukersutfordring, noe som har vist seg virkelig å bli en utfordring. Det dukker stadig opp humper i veien, eller regelrette krater, som har vært vanskelig å ta elegante stavsprang over. Har heller trynet nedi disse og tidvis blitt der. Dårlige unnskyldninger, på mange måter, men reelle nok til at jeg har slitt med meg selv og hatt vansker for å ta de riktige valgene. Og feil valg ender jo som kjent opp med svartmalt samvittighet og tidvis doser med kroppsangst. Jeg liker ikke den siden av meg. Den siden som visker når jeg lukker øynene: ”Du kan jo begynne å trene litt mer da. Kanskje både morgen og kveld? Og trenger du virkelig å spise så mye? Du kan jo hoppe over et måltid, det har aldri skadet noen, og i hvert fall ikke deg!”. Flere som har slike skumle stemmer i bakhodet? Disse forlokkende stemmene, som ønsker å kutte et par hjørner? Jeg vet at hadde det ikke vært for at jeg er i overkant svak for mat, og at jeg bruker minst 60 prosent av våkentimene på å velte meg i matporno (tenke på/google/snakke om mat), ja, så hadde jeg trolig hatt en farlig spiseforstyrrelse. For lengst.

Det kommer aldri til å skje. Det eneste som skjer er at jeg teller kalorier og prøver å tviholde på den kontrollen jeg kan ha. Og uten denne kontrollen har jeg en tendens til ”å ta litt av” i matveien, og dermed legge på meg. Jeg legger lett på meg. Det har noe med at jeg alltid ligger og vipper ned mot lavt stoffskifte, samt at jeg er litt for glad i helgekos. Singelproblematikken hvor høyt alkoholinntak er likhetstegnet mellom en vellykket, gøyal helg, men ikke synonymt med et helsefremkallende og sunn helg. Jeg er litt Mändagsbarn for tiden, jeg lever for helgen. Så, mitt prosjekt – Sky is the limit – skrider frem. Bare med museskritt. Jeg trenger ikke å gå ned et kilo i uka, ikke engang et halvt. Bare det glir sakte, men sikkert ned. Og ikke for langt ned heller.

Jeg er ikke en person som klarer å holde ut på strengt regime dag-ut-og-dag-inn. Jeg klarte det før, men nå er behovet for pusterom og armslag langt større. Også fordi livet kun dreier seg om å oppnå drømmefysikken, ikke for meg. Jeg prøver nemlig hele tiden å tenke at det er et helseelement oppi dette (takk Aurora, for dine kloke tanker om dette), og jeg ønsker samtidig ikke å være fanget i et nett av kroppsangst. Det gjør livet gledesløst og grått. Og jeg er i en prosess hvor jeg prøver å komme ut av et negativt tankemønster psykologen har snappet opp hos meg.

Drømmen for tiden er nå å flytte nordover, langt nord. Der mørket ligger som et tungt teppe over landskapet vinterstid. I lag med min venninne Aurora, og planen er alt fra 1-5 år. Få karrierestarten det er vanskelig å få her sørpå, i hvert fall i et såpass mykt universitetsfag jeg har master i. Pleie friluftsinteressen, spare opp penger og bruke resterende penger på noe jeg har hatt lyst til å gjøre lenge – reise mer. Kanskje jeg endelig får tatt den turen til Japan? Cuba? India? Sierra Leone? Kina?

 
Helt nord, rett ved russergrensa.

Reklamer
    • BK
    • 10. november 2011

    Tror ikke du behøver å ha dårlig samvittighet, det er helt naturlig å tryne ned i et krater av og til. Ingen er perfekte. Og den stemmen i hodet må du bare ignorere, den vil bare gjøre mer skade enn nytte hvis du følger den. Tipper det er sunnere å fråtse i godis og kaker en gang i blant enn å tvinge kroppen til to treningsøkter om dagen på tom mage. Dessuten burde du ikke ha noe «kroppsangst», du ser jo kjempeflott ut! 🙂

    • Ja, det er det. Jeg skjønner så godt alle andre som faller ned i disse kraterne og syns ikke de er svake og dårlige mennesker. Det er bare at de kravene jeg stiller meg selv er av et helt annet kaliber enn det jeg stiller andre. Det er også noe jeg bevisst jobber med nå 🙂

      Og takk BK, det varmer å høre at kroppsangsten ikke trenger å være reell, selv om den føles så høyst virkelig og tidvis berettiget også (merkelig nok en sterk korrelasjon mellom kroppsangst og en sjokolade, hehe).

    • BK
    • 11. november 2011

    Du får ha litt gi faen-holdning mot dine egne krav, hehe. Håper du uansett får en strålende helg, forhåpentligvis uten dårlig samvittighet, selv om en sjokolade eller tre måtte krysse din vei 🙂

    • Den sjokoladen har allerede krysset min vei. Den var verdt det 😉

      Ha en strålende helg du også 🙂

  1. No trackbacks yet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Reklamer
%d bloggere like this: