Denne gangen gjør jeg det for meg…

Overskriften gjenspeiler det jeg lenge har jeg tenkt på, å gå ned i vekt og komme i god form har ofte vært drevet at motivasjonen for at andre skal «beundre» viljestyrken, dedikasjonen og stå-på-viljen jeg kan oppdrive. Det er en feiloppfatning, men jeg har lenge (nokså ubevisst må sies) antatt at det er en korrelasjon mellom det å være slank og det å være vellykket. Er det virkelig tilfelle?

Nei. Det er ikke det. Det handler om at vi prioriterer ulikt, i ulike perioder av livet. Alt fra skole, karriere, kjæreste, barn, opplevelser og så videre. Vi har ulike forutsetninger, genetiske, biologisk og sosialt. En jeg kjenner er trolig overvektig fordi han ble sultet i barndommen. Studier viser også at overvektige mennesker har flere fettceller enn tynne, og når en slanker seg så forsvinner disse ikke, de blir bare tynnere. Og problemet starter allerede i barndommen, for antall fettceller fastsettes før du når voksen alder. Altså, er du på plussiden som barn, kan det være vanskeligere å gå ned i vekt som voksen (forskning.no).

Det betyr ikke at en skal gi opp, parkere sideflesket godt ned mellom sofaputene med en boks is og høylytt proklamere «jeg er født feit, så lite vits å kjempe i mot mine genetiske forutbestemmelser». Men, det kan kanskje være en trøst i at det er litt vanskeligere for enkelte og det at venninna de raser ned i vekt ved å slutte med å spise sjokolade og gå til jobb, mens du må både snu helt på kosthold og trene flere, og lengre økter i uka, ikke gjør deg til en dårligere person siden du «ikke får det til». Det tar bare lengre tid.

Jeg har akseptert de siste årene at jeg aldri, ALDRI, blir en sylfide. Men, det er null unnskyldning til å ikke holde seg i form og ta vare på seg selv. Jeg er en gladere, mer opplagt, friskere og bedre person når jeg trener jevnt, enn når jeg ikke gjør det. Det har det siste halvannet året vist meg. Men, forskjellen fra hvordan jeg har gått ned i vekt før kontra denne gangen er at jeg ikke skal prøve å oppnå et stilisert, urealistisk bilde av meg selv og hvordan jeg «bør» se ut, men faktisk finne tilbake til trivselvekta og komme i god form. Jeg skal i tillegg bruke den tiden det tar og ikke telle kalorier eller være skjemanazi. Jeg skal bruke fornuften og spise sunt, variert og til jeg blir mett, trene og kose meg underveis. Så får jeg heller bruke 6 måneder på hva som før i tiden ville tatt halvparten av tiden. Jeg orker rett og slett ikke føle jeg er på slankekur. 

Kan jo kose seg uten å fråtse?

                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                       

Dele en vinflaske med kjæreste og/eller venner.

                                                                                                                                                                                    

Velte meg i sushi… herregud, jeg elsker sushi.

                                                                                                                                                                                    

Eller, bare ha en fredagsdate med meg selv og tven.

                                                                                                                                                                                    

Trenger det å være uforenlig med min nye aktivitet: kiting?

                                                                                                                                                                                

 

At jeg nå sykler til jobb?

                                                                                                                                                                                                       

Fisking på hytta ved solnedgang.

                                                                                                                                                                                       

Og at jeg nå går på pole dance to ganger i uken?

                                                                                                                                                                                                     

Livet har så mange lag. Jeg ønsker å ha i pose og sekk og akter å bevise at det går an!

Reklamer
  1. No trackbacks yet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

Reklamer
%d bloggere like this: