Når man legger planer….

… så ler Gud (eller andre høyre makter. Om jeg trodde på dem).

Jeg hadde jo laget meg den flotte treningsplanen forrige uke. Her er hvordan den har fungert for meg så langt:

Mandag: Jeg fartet rundt hele dagen og det regnet på kvelden. Altså, null trening.

Tirsdag: Jeg skulle trene på Elixia, men hadde mer lyst til å gå i marka med ei venninne og hunden min. Så, greit nok – det ble «trening».

Onsdag: Det ble en liten runde i nabolaget med hunden. Dårlig vær. Igjen – ingen jogging.

Torsdag: Prøvde å dra på Elixia. Kom dit klokka 12 og fikk beskjed om at barnepassen var STENGT! Borte hos meg er den kun åpen mellom 10-12 på formiddagen. Herlig. Endte med å gå en tur med vogna og senere en tur i skogen med hunden og Kasper i bæresela. Godkjent.

Så ja, så langt har jeg altså feilet med treninga, men jeg har mosjonert så det er vel greit nok. Skal likevel utfordre skjebnen og prøve meg på ørlittegrann mer planlegging:

Fredag: Elixia. Klokken 11. Så satser jeg på at Kasper enten sover eller er gørrblid, noe han heldigvis som regel er.

Lørdag: Jogge før bryllup. Om jeg i det hele tatt er i stand til å bevege meg etter styrkeøkta dagen før.

 

tur tur

Bæresele er genialt for skogsturer (beklager mitt sminkleløse åsyn)

Dagens vektstatus

Nå stopper vektnåla på 65 kilo og jeg er 70.5 cm rundt livet. Så, nå er det kun 5 kilo igjen til matchvekta mi. Jeg trives på 60 og fokuset når jeg endelig kommer meg dit hen igjen er å stramme opp ved styrketrening. Hørt meg si det før? Vel, jeg var på vei sist gang, men så ble jeg singel og trening ble nedprioritert og i stedet ble det litt for mye reising, festing og toppet med noen samboerkilo til slutt, bare sånn for å passe på at klærne mine skulle gråte  sine bitre tårer i klesskapet (mens jeg satt i stua og spiste sjokolade). En graviditet gjorde heller ikke underverker og jeg bøyer med og slikker hybelkaninene mine for galskapmammaer med vaskebrett. Hvordan får de det til? Jeg orker ikke engang å prøve på det, men så lenge de blir flatere og strammere så er jeg mer enn fornøyd.

Jeg har forøvrig noen gode oppskrifter på lur som jeg skal dele fremover, så følg meg. Jeg vurderer også å poste bilde av meg selv to uker etter fødsel og nå. Det utgjør flerfoldige kilo og kan kanskje gi meg litt ekstra motivasjon til å sklitakle de siste fem.

 

Noen flere som har smelt på noen uheldige kjole og prøver å komme tilbake til dit de var?

 

Reklamer
  1. Åh, uff, ja, ikke begynn engang. Mange kilo (eller kjoler om du vil 😉 ) ble det visst!

    • Jeg har noen kjoler i klesskapet som skriker av skrekk i det jeg tar dem ut, haha.

  1. No trackbacks yet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Reklamer
%d bloggere like this: